Sitter her i stua på en lørdagskveld, godt i gang med å fortære innholdet i rødvinsflaska mens jeg ser på finalen i Skal vi danse. Kanskje det er grunnen til at jeg logger meg inn på Snerken.com for å løfte både humør og intellekt? Når jeg leser oppsummeringen av fjorårets renn kan jeg ikke annet enn å humre og tidvis gapskratte der jeg sitter for meg selv. Mr. Snerken himself, Andersen senior, kan virkelig det å svinge pennen, både med snert, kløkt og humor. Lesingen er en fryd for både hjertet og øyet. Likeså er deltakernes personlige opplevelser av debut rennet. Tårene triller, både av latter, av vin og muligens av et snev av nostalgi slik middelaldrende menn rammes av når de har levd et langt liv med gode venner og mange minner, oppturer som nedturer, som forteller oss at nært vennskap, tradisjoner og historier er viktigere enn mye annet her i livet. Til min store forskrekkelse oppdager jeg at Mr Lumbago himself (i likhet med Verpaluu som er mer forståelig) har utelatt å innberette sin personlige erfaring av årets renn. Jeg er dypt sjokkert, men samtidig forstår jeg det så altfor godt. Mr Lumbago opplevde en enorm skuffelse i etterkant av rennet. Selve storfavoritten med startnummer 1, flest FIS poeng og flest erfaringer med store, tradisjonsrike, tunge skirenn under beltet, mange av dem rene klassikere innen skisporten, opplevde å skuffe ikke bare seg selv, men også alle andre deltakerne og de 5-6 tilskuerne langs løypa denne store dagen ute i vinterkledde Vestmarka. Sett i retrospekt ble det gjort så altfor mange kardinalfeil i oppkjøringen til rennet. Nå er ikke det spesielt overraskende tatt i betraktning Mr Lumbago's mange fadeser opp i gjennom årene, han er jo kjent for å være en særdeles løs kanon på dekk når det nærmer seg starttidspunktet i skirenn. Likevel var det spesielt klønete å kjøre en selektiv form for lavkarbohysteri i forkant av renndato, attpåtil med en vekt som var like feilkalibrert som selvinnsikten til Trump. Det er selvfølgelig også fristende å kaste inn rygg kortet, selve signatur unnskyldningen til Mr Lumbago. Det skal også sies at Mr Snerken, Andersen sr, nok hadde lagt inn langt flere treningstimer og kalorifattige måltid enn offisielt opplyst. Alt dette tatt i betraktning, det finnes likevel ingen unnskyldning for Mr Lumbago sin oppførsel i etterkant av rennet. Dette skulle jo være et TURrenn, ikke et KONKURRANSErenn. Jeg beklager så meget og lover at slikt fokus og oppførsel ikke skal gjenta seg. Jeg har blitt voksen nå og skal forklare hvorfor. Jeg husker godt en hendelse i vinter som fikk meg til å se annerledes på dette skifokuset vi har hatt helt siden oppstarten til Full Sprekk og Lumbago i 2003. En lørdag i vinter gikk nemlig Aaby, Andersen og Kleiven en hyggelig rolig skitur i marka. Da de ankom Mikkelsbonn for en toddy møtte de en tilsynelatende likesinnet fyr, både i alder, utseende og til dels utstyr (han var riktignok et par hakk vassere både hva gjaldt skidress og ski). Vi havnet i en hyggelig passiar og han var usedvanlig imøtekommende. Han gikk faktisk så langt at han hintet om at det hadde vært hyggelig å gå en tur sammen senere den vinteren. Han var nemlig med i en gjeng som trente sånn passe jevnlig og de trengte gjerne flere kompiser som oss å gå sammen med. Vi utvekslet nummer og han lovet å ta kontakt. Uthvilte etter toddy'n la vi på vei mot Furuholmen, det tok ikke langt tid før vår "nye kammerat" tok oss igjen og feis forbi oss i en uhyggelig fart. Senere fant vi ut at denne gruppen han tilhørte kaller seg for Gåping. Gåping IL er en gjeng O2 snappere som kapper om å vinne alt som har Birken i navnet, de er en gjeng blodtrente menn i midtlivskrisa som mener at trening og resultatlister på mosjonsrenn er viktigere enn ALT annet i livet. Da denne "nye kameraten vår" passerte oss i sporet den dagen føltes det litt som å bli valgt sist i dødball på barneskolen. Blikket han sendte oss da han raste forbi oss i Klæbo fart fortalte det meste. Vi var ikke Gåping IL verdig. Jeg forsto der og da hvor patetisk hele Gåping IL og likesinnede er. Jeg forsto hva ekte skiglede er, hva ekte kameratskap er, hva ekte verdier i livet er, hva ekte mannfolk er. I Snerken er det kun plass til ekte mannfolk, med gode og ærlige verdier og intensjoner. Måtte Snerken lenge leve, måtte The fabulous six lenge leve. Jeg gleder meg allerede til skuddårsnatta 2020 og håper med dette å ha lagt inn en rimelig god søknad til Gerhardsen prisen. Utbringer herved en rødvinsskål til fab five. Skåål:-)