I Snerkens hittil korte levetid har det årlig vært knyttet stor usikkerhet til dette ellers så storartede arrangement. Intet unntak heller i år. Global oppvarming satte i fjor en stopper for en fullverdig gjennomføring, og etter en glimrende vinter i 2021 kom mildværet og la nok en gang en mørk skygge over sesongens høydepunkt. I tillegg har det vært tendenser til friksjon i startfeltet og hovedsponsor har vært usikker på om investeringen vil bære frukter på sikt. Det har, med rette, blitt stilt spørsmålstegn ved om man var i ferd med å forlate Snerkens grunnverdier, og at utøvernes jakt etter stadig bedre tider var i ferd med å ta overhånd. Heldigvis ble galskapen stoppet i tide, og det var gledelig å se at Hovedsponsors innsigelser ble tatt på alvor etter en av vinterens fellestreninger. Det skapte også usikkerhet at B-produkts utøver var nyoperert, og at Bærum Kommunes veltrente atlet mente at han ikke var i stand til å gå lenger en 20 km. Da Lumbagos utøver i tillegg tok på seg tøflene og meldte forfall til banketten, stilte man seg undrende til om Snerken var en boble som var i ferd med å sprekke.
Gleden var derfor stor da hele startfeltet var samlet fredag ettermiddag. Samtlige var i perlehumør, skiføret var sikret, og det nystartede team Hawkins skulle vise seg å bli en umiddelbar suksess. En hevngjerrig og inbitt Verpaluu brukte riktignok store deler av ettermiddagen i smørebua, men det store flertallet kunne sette randoneskiene på utsiden og ta en øl i ro og mak. Inntaket av fludium utover fredagen vitnet også om en avslappet gjeng, men undertegnede har blitt lurt av denne gjengen før…..
Lørdag morgen våkner vi til et herlig turvær, men sterke vindkast fra vest var et lite usikkerhetsmoment. Kl 08.50 la Hovedsponsor i vei fra Solli går, med en klar plan for gjennomføring av Snerken 2021. Hovedmålet var å denne gang gå riktig løype. Besiktigelse av traseen i februar gjorde undertegnede trygg på at det skulle være mulig. Delmål to var en løpstid på under fem timer. All den tid Rennleder endret traseen i siste liten, burde dette også være overkommelig. Store deler av 2020 har blitt brukt til restitusjon og lite annet, men etter at snøen kom på Sjusjøen i midten av desember var mange kilometer tilbakelagt, så formen var stigende om ikke annet. Til tross for en historisk innveiing som viste at et tosifret antall kilo, hadde Hovedsponsor en klar plan. Ta det meget pent i motbakkene, som det er alt for mange av, slik at man har litt å spa på med i det lettere terrenget. Det er jo egentlig et stort paradoks at undertegnede i det hele tatt begir seg ut i en så krevende trase. For tung i motbakkene, for pysete i utforkjøringene. Å ha sin styrke i lettpartiene hjelper svært lite i Snerken.
Dagbakken ble forsert som planlagt, og engstelsen for knallharde forhold ned Lushattdalen forsvant som dugg for solen. Fikk nesten en tåre i øyekroken da man kunne slippe den totalt meningsløse svippturen til Gupu, bare for å returnere til samme plass. På myrene fra Vestmarksveien opp mot Kitzbuhel fikk man endelig betalt for høydetreningen på Sjusjøen, med kraftige sugende dobbelttak. På benken i Kitzbuhel fikk jeg mitt første møte med team Hawkins, en svært positiv duo, som senere skulle vise seg å bli nærmest livreddende. I motene mot Grønland begynte Hovedsponsor å kikke seg over skulderen, da han mistenkte at elitegruppen begynte å nærme seg. Ikke før ved Svartvann kom det to elegante herremenn opp bakken med en teknikk vi ikke har sett siden Alsgaards glanstider. Et lite stykke bak kom Verpaluu halsende. Rennleder og Lumbago, viste god sportsånd og evne til ivaretakelse av Hovedsponsor og stoppet for å slå av en prat. Verpaluu derimot ,var i sin iver etter å revansjere fadesen i 2019, ikke interessert i smalltalk.
På Mikkelsbonn viste eliten seg nok en gang fra sin beste side, ventet på Hovedsponsor, og kjøpte både toddy og bolle uoppfordret. Tid til både bilder og skravling. Ny tåre i øyekroken der. I vår passiar der, dukket årets eneste kritikkverdige moment opp. Det viste seg at Rennleders og B-produkts bedre halvdeler satt på benken i Kitzbuhel med masse godsaker til utøverne. Rennleder hadde ikke informert det uventede støtteapparat om hverken ny starttid eller endret løypetrase. Elitelaget tok nok en gang ansvar og tok en omvei om benken for at ikke matstasjonen skulle være helt bortkastet. Det ryktes at dette skal nå en årlig seanse. Kudos til Linda og Hilde for et utmerket initiativ!
Hovedsponsor tok raskeste vei retning benk 2, og på vei opp mot Vestergyllen kom dagens første tegn på at åpningsfarten kanskje hadde vært noe i overkant. Strava viste i etterkant ny PR i 6 av 9 segmenter, og det begynte å sette spor. Vel fremme ved benken ble jeg så møtt av team Hawkins, som virkelig la seg i selen for å tilfredstille Hovedsponsor. Her ble man pakket inn i varm jakke, fikk servert både Red Bull og varm toddy. For en rørende omsorg! Med fornyet styrke og heiarop som gjallet over store deler av Vestmarka fikk men nok en gang fart på kroppen. Den ekstra runden rundt Vestergyllen gikk som en drøm.
Etter en hard, isete og guffen nedkjøring til Asdøltjern, begynte tankene på den tøffe avslutningen av Snerken å melde seg. Gleden var derfor nok en gang stor da motivatorene fra team Hawkins sto i bunn av bakken opp til Myggheim Nok en gang ble Red Bull servert. Tvangsforing av kjeks ble det også gjort forsøk på, men den bare i vokste i munn, slik andre svampaktige legeme har en tendens til å gjøre……
Red Bull hadde nok en gang en magisk effekt, og planene om å slå følge med team Hawkins opp bakkene, ble bokstavelig talt blåst vekk av nye rungende heiarop. Plutselig sto man i Håvaldsenkrysset og skulle i gang med den siste tøffe bakken. Disponeringen av krefter, godt hjulpet av Red Bull, sørget for ny PR med over 4 minutter bare i skøyteløypa opp mot Vestlia. Siste biten inn mot Solli ble en sjarmøretappe i tryugg forvisning om at dagens mål var nådd. Klokket inn under fem timer med god margin. At det senere skulle vise seg at Hovedsponsor faktisk var eneste utøver som hadde gått korrekt trase i denne utgaven av Snerken kom vel som en overraskelse på samtlige.
Afterski med kakao og rom var nok en gang en innertier, og øl, drinker, deilig mat med tilhørende rødvin smakte fortreffelig. Selv om tøffe tøflus ble hentet av sin vakre samboer alt for tidlig, var det konsensus om at Snerken 2021 var meget vellykket.
Vil takke Rennleder og alle utøvere for en meget bra gjennomføring, og gleder meg til mer Snerken-moro sommer og vinter.
Note to self: Mer sprit og blandevann i 2022!