La det innledningsvis ikke være noen tvil. Jeg setter umåtelig stor pris på Snerken, og alt som hører til. Rennleder har skapt et unikt engasjement og samhold vi skal ha stor glede av i mange år fremover. Det er allikevel på sin plass å komme med et lite varsku. Hvor er vi egentlig på vei? I statuttene heter det; "Der man i konkurrerende arrangement tilstreber å presse varigheten ned til et minimum, er Snerken tuftet på å maksimere tidsbruken så mye som mulig. " Må ærlig innrømme at det betviles at dette er noe våre beste menn har i bakhodet om dagen.
Jeg har i dag deltatt på årets tredje felles trening, eller skilek som det heter. På den første treningen var gruppen nogenlunde samlet frem til bakken opp mot lysløypa. Derfra og opp skiller det ganske mye i tempo, puls og melkesyre, og det er slik det skal og burde være. Trening nummer to var vi samlet ut fra start, men i første bakken etter 500 meter gikk mr Lumbago og Aaby-ekspressen i brudd. Riktignok ventet de ved Myggheim, men man så klare tendenser til overtenning og mangel på felleskapsfølelse. Samling hos Liv med vafler og kaffe etter endt tur ble allikevel en herlig avslutning på økten. Så kommer dagen i dag, med avtalt oppmøte på Solli kl 17.30 for felles trening, med påfølgende middag hos Liv, men hva skjer? Rennleder ringer undertegnede kl 15.29! og sier han allerede er på vei til Solli, og at mr Lumbago skal være med. Møtes ved Sandungen 17.45, ta med Aaby-ekspressen var ordren. Undertegnede gjør som regel som han får beskjed om, og sender straks en sms til Aaby om å møtes ved Sem Grendehus for felles transport til Solli. Og hva var svaret? "Drar tidlig jeg også" Selvsagt føler jeg på presset jeg også, og hiver meg i bilen tidligere enn planlagt for å presse inn noen ekstra kilometer før avtalt om å møte streberne i bunn av bakken opp til lysløypa. Vi møtes som avtalt i bunn av bakken, holder oss samlet de første kneikene, før Aaby tar ryggen på en NTNU-utøver og forsvinner ut av syne. Lumbago og Rennleder slår følge med hovedsponsor et lite stykke, og da min puls begynner å bli faretruende høy, stikker Mr Lumbago, mens Rennleder begynner å diskutere gårsdagens fotballkamp. Jeg har knapt pust til å svare, og da mister også Rennleder tålmodigheten, og tar opp jakten på Aaby-ekspressen. På toppen venter hele gjengen på meg, og pliktskyldig skryter mr Lumbago av min eminente teknikk. Vel hjemme ser jeg på Strava at jeg har perset opp bakken med over et minutt, allikevel er det bare en kort periode jeg ser lysene fra hodelyktene deres, før jeg går alene i stummende mørke. Rennleder og mr Lumbago tar til alt overmål et nytt drag opp siste bakken etter at jeg omsider nådde toppen. Dette er jo fullstendig galskap, hvor skal dette ende? Må vi ta fri på onsdager for å bli med på den såkalte fellestreningen? Må man begynne med EPO for å holde nogenlunde tritt? Jeg bare spør jeg.........
Hvorfor ODD Magne
Dette var trist lesning etter å ha bivånet et nytt pinlig Liverpool-tap. For det første fordi dette er en helt korrekt beskrivelse av dagens Snerken-leik. For det andre fordi det er min skyld. Min bekymring for Lumbagos fysiske og mentale tilstand før neste helgs Nordmarka-ekspedisjon gjorde at jeg forsøkte å kombinere min tilrettelagte kommunale arbeidstid med en mulighet til å få litt km i beina på min ekspedisjonsmakker. At det hele endte opp med lufting av også Aaby, mens Hovedsponsor dermed ble singel, er svært beklagelig og kritikkverdig.
Hendelsen straffes med mulkt og kjølhaling. Snerkentrening skal ikke kombineres med andre turer, og det må understrekes og sementeres hva konseptet med Snerkentrening er: Det skal være felles tropp i pratefart ned til Junkertangen, fri fartslek til toppen og inn, og deretter felles middag, vafler, kaffe og pissprat hos Liv.
Om ikke annet har årets tre økter vist at konseptet er glimrende og gjennomførbart, og at vi i hvert fall på siste del har stabilisert oss på svært høyt nivå.
Med beklagelse og ydmykhet ser Rennleder frem til Snerkentrening#4, onsdag 10.feb. kl.17.30.
Høres ut som skitrening med O2 snappere