I dag skulle undertegnede teste om det i det hele tatt er mulig å komme seg rundt traseen uten bruk av hodelykt. Med lovende værmelding, og felleskiføre, dro eneste mann i supertungvektsklassen av gårde fra Solli P-plass med et mål om å komme seg gjennom store deler av Snerken-traseen uten å kollapse. Og for de som lurer, dette er og blir tungt. Løypesjefen har satt sammen en knallhard maraton.
Den første utfordringen kommer etter få kilometer. Bakkene opp Bergsåsen har jeg aldri gått før, og det er det en grunn til fant jeg ut. Her var det j....... bratt, lett å gå på en smell tidlig i løpet her. En god følelse å nå toppen, men det skulle vise seg at utforkjøringene ned mot Rustan også var i tøffeste laget på dagens knallharde underlag. Krampetendenser grunnet ploging her gitt. Terrenget fra Rustan og ned mot Semsmåsan derimot kledde en gammel pingle bedre, kanskje eneste del av løypen hvor jeg følte jeg fikk noe gratis. Men OBS OBS, hele tre ganger skal bilveien passeres, så i mars kan det være nokså bart her. Med klister under skiene da, kan resten av turen bli seig.
Videre opp mot Mikkelsbonn går det svakt oppover i et fint terreng, før en sugende fiskebeinmote åpenbarer seg når man tror man snart er fremme. Hoppet i dag over runden om Grønland, og brukte tiden til en toddy på Mikkelsbonn. Toddyen gjorde underverker, og turen ned til Øyvann gikk greit til tross for at jeg havnet rett inn blant de første Grenaderene. Oppdaget fort at de har et litt annet tempo inne enn hva jeg kan skryte på meg. Runden om Vestergyllen gikk bra, selv om man begynner å kjenne at man har noen kilometer i beina. At det var nærmest påskestemning gjorde omveien lettere å takle.
Neste store utfordring var utforkjøringen ned til Asdøltjern. Her var det ikke kjørt spor på noen dager, så det var preparert som Hahnenkam-løypa. Dette var ikke moro. Like isete var det i motbakkene opp mot Myggheim, så det var svært krevende å motstå fristelsen om å gå rett til P-plassen til Solli. Tanken på å kjøpe en kald cola på Solli gård gjorde at jeg faktisk gjennomførte avslutningen på Snerken. Bakkene opp mot Vestlia var tyngre enn noen gang, selv om jeg var langt unna å gå i kjelleren. Tror allikevel Torgeir Bjørn hadde kommentert at jeg var noe kantete i stilen, og slet med å gå riktig teknisk.
Å komme frem til Solli gård til cola og skolebrød var en deilig følelse etter den lengste skituren jeg har gått på 10 år. 32 km gjennomført på en gangtid på 3.18 Er egentlig godt fornøyd, og er styrket i troen på å ta merke den 16. Mars, selv om løypa er utfordrende fra start til mål, og til tross for at jeg tok enkelte stort-cuts i dag.
Undertegnede har også benyttet helgen til å inspisere noen av løpets kritiske faser. Dag-bakken opp til Bergsåsen er som jeg erindret en potensiell synkemine allerede etter 7 km. Her er det bare å stille den indre metronomen på Lento og gå inn i sin egen boble. Vel på toppen er det bare å glede seg til Markas artigste utforkjøringer. Jeg registrerer at Supertungvekteren her fikk angst, og det er klart at man i disse bakkene (i likhet med endel andre rundt Snerken) er prisgitt styresnø fremfor hålke. Dette gjelder, som Westerheim påpeker, også løypa ned til Asdøl. De var ikke greie i helga! Om ikke Roll prioriterer disse i forkant av Snerken kan lemmer gå tapt.
Når det gjelder mulighetene for å fullføre løpet er jeg rolig på det. Hadde en tur med den mytiske Veerpalu i dag, og selvom han nok i kjent stil holdt kortene tett til brystet, avslørte han at han vil klare brasene. Har nå hatt gleden av å gå i kjølevannet av alle deltakerene i løpet av vinteren. Dette kommer til å gå bra uten hodelykt.
Største skjæret i sjoen er dessverre værgudene. Jeg blir nedbrutt av å være utendørs fortida og høre det sildre fra alle kanter. Ser fortsatt greit ut oppe i Marka, men vi tåler ikke at de siste ukenes vær fortsetter. Kong Vinter på gjøre et eller annet comeback!